I 25 år har jeg og en god venn hvert år dratt til et bortgjemt sted i Telemark. Vi ror over to vann, og lander i en gammel hytte, uten strøm eller vann. Vanligvis ser vi ikke et menneske på flere dager. En av Norges største rikdommer er at dette fortsatt går an. Enhver kan finne et stille sted, og finne seg selv og andre.

Nedleggelse og fraflytting

Hadde et prosjekt for Budor AS, tidligere i sommer. Og tok noen flotte bilder i turist stier her i Norge.

Norge er det vakreste landet

Et utavalg fotografier som gjenspeiler de norske verdier, kultur og landskap.

Festningene var bygd for å beskytte landet. De var med på å symbolisere Norge og styrke vår nasjonalfølelse - selv om de fleste var reist av dansknorske konger. Jeg har valgt ut fem eldre tradisjonelle festningsverk, ifra Halden i sør til Vardø i nord. Det første bildet er av Fredriksten festning i Halden.

Storbukken i de siste solstråler i oktober

Vi forsøker å kartlegge Oslo bit for bit gjennom kunstprosjektet Lost in Oslo. Ved å hoppe av på ukjente stoppesteder vet vi aldri helt hva vi møter, og å finne stedets sjel er en utfordring. Dette er fra Økern, nærmest midt i sentrum i Oslo. Urbant, trafikkert men også med grønne lunger her og der. Et lite stykke Norge godt som noen.

Nord-Norges alternativ festival

Indre Oslofjord. Ute i båt en sen augustdag. En fantastisk himmel, før regnet skyller ned. Operahuset liggende foran havnebyens moderniserte "skyline" og Monica Bonvicinis isfjellskulptur "She lies"(no. "Hun ligger")16 m høy,`flytende`i sjøen foran deg. Amazing! Så et tilbakeblikk i historien, når vi passerer det gamle havnelageret, der det står så stolt, og våker over båttrafikken. Huset i skogen derimot, er ikke så stolt og praktfull lenger, slik som det en gang i tiden var. En vakker kontrast til det "perfekte", moderne samfunnet.

En økende grad av urbanisering gjør at områder som fra historisk tid har vært bebodd nå blir forlatt. Den serien forsøker å synliggjøre vemodet som følger nårjeg ser forfallet som kommer som en følge av dette.

Sigøynerkvinnen Elvira Caldararu og hennes familie, mannen Verdesan, sønnene Elvis og Daniel samt svigerdatteren Sonya og barnebarn kommer til Norge sommeren 2012 for å søke lykken. Drømmen er å få jobb og kunne bosette seg i Norge slik at barna får gå i norsk skole. Det første året opplever Elvira både skuffelser og gleder. Hun blir tatt av politiet, jaget av vaktselskap og dyttet overende av illsinte butikkeiere. Meni dag ser allikevel målet ut til å være nærmere enn noensinne. Dette fordi familien er arbeidsom, fokusert og har gode norske venner. Elvira, mannen hennes og sønnene, har fått skattekort og har allerede fått sine første jobber i Norge. Familien var svært stolte da første lønning skled inn på nyåpnet bankkonto og ikke minst fordi de nå betaler skatt og bidrar til det norske fellesskapet. Under oppholdet i Norge i vår føder Sonya (22 år) en sønn altfor tidlig (7 måneder) som blir liggende 6 uker på sykehus på Statens regning. Gutten får navnet sitt etter en norsk støtte og hjelper (Bjørn-Erik Kristian Caldararu)

Det er typisk norsk å være stressa. Og sjelden er det tydligere enn i rushtida i Oslo.

Nordnorge kan vara magiskt. Bilderna är från Helgelandskusten.